1-(4-metoksyfenyl)piperazin-dihydroklorid CAS: 38869-47-5
Katalognummer | XD93329 |
Produktnavn | 1-(4-metoksyfenyl)piperazin-dihydroklorid |
CAS | 38869-47-5 |
Molekylær formella | C11H18Cl2N2O |
Molekylær vekt | 265,18 |
Oppbevaringsdetaljer | Omgivende |
Produkt spesifikasjon
Utseende | hvitt pulver |
Assay | 99 % min |
1-(4-metoksyfenyl)piperazin-dihydroklorid, også kjent som 4-MeO-PP, er en kjemisk forbindelse med en rekke bruksområder innen farmasøytisk og forskningsfelt.Det er mye brukt som et mellomprodukt eller forløper i syntesen av flere medikamenter og som en verktøyforbindelse for å studere ulike biologiske prosesser. I den farmasøytiske industrien tjener 1-(4-metoksyfenyl)piperazin-dihydroklorid som en avgjørende byggestein i utviklingen av terapeutiske midler.Dens unike molekylære struktur tillater modifikasjoner og funksjonaliseringer, og muliggjør syntese av nye medikamentkandidater med potensiell terapeutisk aktivitet.Tilstedeværelsen av piperazingruppen i strukturen gjør den spesielt verdifull i utviklingen av medisiner som retter seg mot sentralnervesystemet, som antipsykotika, antidepressiva og angstdempende midler. 1-(4-metoksyfenyl)piperazindihydroklorid spiller også en betydelig rolle i forskning og utviklingsaktiviteter knyttet til nevrovitenskap og farmakologi.Det brukes ofte som en verktøyforbindelse for å undersøke reseptorbinding, nevrokjemiske prosesser og medikamentinteraksjoner.Forskere bruker denne forbindelsen til å studere effekten av ulike medisiner på nevrotransmittersystemer, reseptorundertyper og signaloverføringsveier.Ved å forstå disse mekanismene kan forskere få innsikt i komplekse sykdommer som schizofreni, angstlidelser og depresjon, noe som fører til utviklingen av nye behandlingsmetoder. Videre blir 1-(4-metoksyfenyl)piperazin-dihydroklorid brukt i utviklingen av radioligander for positron emisjonstomografi (PET), en teknikk som brukes til å visualisere og måle spesifikke biokjemiske prosesser i menneskekroppen.Ved å inkorporere radioaktive isotoper i forbindelsens struktur, kan forskere lage radiosporere som binder seg til bestemte reseptorer i hjernen.Dette muliggjør ikke-invasiv avbildning og kvantitativ analyse av reseptortetthet, distribusjon og belegg, og hjelper til med forståelsen av ulike nevrologiske lidelser. Det er viktig å utvise riktig forsiktighet ved håndtering av 1-(4-metoksyfenyl)piperazin-dihydroklorid, da det er et potensielt farlig stoff.Sikkerhetsprotokoller og personlig verneutstyr bør brukes for å minimere risikoen for utilsiktet eksponering for forbindelsen. For å oppsummere er 1-(4-metoksyfenyl)piperazin-dihydroklorid en allsidig forbindelse som brukes i farmasøytisk industri og forskningsindustri.Dens rolle som et mellomprodukt i medikamentsyntese og en verktøyforbindelse for å studere biologiske prosesser gjør den verdifull for ulike bruksområder, fra utvikling av nye medisiner til undersøkelse av komplekse nevrokjemiske systemer.Sikkerhetsregler bør alltid følges under håndteringen.